Bokhistoriens to teknologiske revolusjoner: Hovedtrekk ved utviklingen i dag og for 500 år siden. Hvilke konsekvenser får teknologiskiftene på lesersiden?

Hjemmeeksamen i LIT4403 – Bokhistorie og tekstkritikk, høst 2013.

Min besvarelse vil følge oppgavens to deler, slik jeg forstår den: En redegjørelse for de viktigste trekkene ved de to teknologiske revolusjonene i bokhistorien, henholdsvis opp­finnelsen av trykkekunsten rundt 1450, og digitaliseringen av bokmarkedet de siste tiårene; og en drøfting av konsekvensene disse teknologiske endringene har hatt for slutt­brukerne av teknologisk transformert tekst, nemlig leseren. Oppgaven legger opp til to inn­ganger til disse historiske endringene: et produksjons­perspektiv og et resepsjonsperspektiv. For det første, de konkrete teknologiske innovasjonene og de medfølgende materielle kon­sekvenser av disse: På hvilke måter tekster formgis, hvordan de produseres og distribueres. For det andre, hvilke konsekvenser endringer i tilgang til tekst, og endringer i innpakning av tekst, har for individu­elle lesere, og samfunn av lesere. Imidlertid vil jeg argumentere for at det er unaturlig med et skarpt skille mellom disse perspektivene: Lesere skriver og skribenter leser, og lesere gir til­bake­meldinger til produsenter, som baserer ut­forming av sine produkter på antagelser om leser­atferd. Som McGann sier om enkeltstående verk, utspiller også bokhistorien seg i en gjensidig avhengighet mellom resepsjons- og produksjons­historiens «doble heliks» (16). Jeg vil derfor behandle teknologi­skifter og leser­respons parallelt, og påpeke tilfeller av betydnings­­­full interaksjon mellom aktører i begge ender av spekteret, der det er relevant.